Når selskapet har gått konkurs – hva nå

Er krisen for stor og mulighetene for fremtidig utvikling få? Er regningsbunken stor og fremtidsutsiktene dystre? Da kan en konkursbehandling være eneste utvei.

En konkursbehandling vil ofte være siste utvei, som rammer hele verdikjeden, både internt i bedriften, leverandører, kreditorer, ansatte og eiere.

Først litt om hvem som kan begjære åpning av konkurs;

I utgangspunktet er det styret i selskapet som har plikten til å begjære oppbud (begjære åpning av konkurs). Dersom styret ikke overholder denne plikten vil imidlertid også kreditorene kunne begjære konkurs åpnet. Ansatte kan på bakgrunn av bl.a. udekket lønn også be om åpning av konkurs.

Utgangspunktet er at den som begjærer åpning av konkurs skal innbetale et beløp til tingretten som sikkerhet for å dekke omkostningene ved en konkursbehandling (https://www.domstol.no/no/rettsgebyr-og-kostnader/).

Selskapet selv og ansatte er fritatt for denne betalingsplikten. Begjæringer vil derfor ofte sendes fra selskapet selv, ansatte og Skatteetaten.

Når et selskap går konkurs eller står i fare for å gå konkurs, er det kreditors stilling som står i fokus, og ikke lenger aksjonærenes.

Ved åpning av konkurs er det viktig at selskapet har kontroll på skatt, mva, oppgaveplikter, regnskap, ansatte, protokoller osv. Rettslig virkning av at det blir åpnet konkurs er at selskapet mister retten til å råde over sine eiendeler.

Det oppnevnes en advokat som bostyrer som overtar disposisjonsretten over eiendelene, også kalt generalbeslag. Utgangspunktet er at kreditorer ikke på en urettmessig måte skal forfordeles.

Bostyrer har flere oppgaver, men en overordnet oppgave er å ivareta kreditorenes felles interesser og prøve å få mest mulig penger inn i konkursboet, samt å fordele verdiene.