Eiendomsgrenser - elektroniske kartgrunnlag

Eiendomsgrenser - elektroniske kartgrunnlag - bindende for grunneiere/naboer?

Eiendomsgrenser finnes elektronisk flere steder, som seeiendom.no, kart.gulesider.no, norgeskart.no, norgeibilder.no, nibio.no, finn.no, 1881.no, dokumentasjon.geodataonline.no, osv. Som grunneier kan det være hensiktsmessig å gjøre ytterligere undersøkelser før man tar for gitt at grensene som fremgår av det elektroniske kartgrunnlaget er riktige. 

Matrikkelen er Norges offisielle register over fast eiendom. Registeret inneholder grunnleggende informasjon om grenser, bygninger og adresser, og er et sentralt verktøy for både offentlig og privat sektor. 

Etablering og endring av eiendomsgrenser skal etter matrikkelloven skje ved en oppmålingsforretning. Resultatet av oppmålingsforretningen er en protokoll, som angir blant annet hvordan forretningen er varslet, hvem som er til stede samt hvilke dokumenter, grensebeskrivelser, avtaler og andre beviser som er fremlagt under forretningen. Protokollen skal også inneholde et kart som tydelig viser hvor grenser og grensemerker er satt ned og ligger i forhold til hverandre og tilstøtende matrikkelenheter. Grensepunktene skal koordinatfestes, og disse vil i forbindelse med matrikkelføringen bli inntegnet i matrikkelkartet. Matrikkelkartet fungerer i stor grad som den primære kilden til opplysninger om eiendomsgrenser for såvel det offentlige som private parter. 

Det er en kjensgjerning at matrikkelen inneholder feil, og at de faktiske grensene til en eiendom kan avvike fra matrikkelkartets grenseangivelser. Spørsmålet er hvilke rettsvirkninger oppmålingsforretningen og matrikkelføringen har ved en tvist om de reelle eiendomsgrensene.

Hovedregelen: Matrikkelen endrer ikke private rettigheter

Det klare rettslige utgangspunktet er at matrikkelføring i seg selv ikke er rettsstiftende eller rettsendrende for de privatrettslige eiendomsgrensene. En feilaktig matrikkelføring endrer ikke eiendomsgrensene som er etablert gjennom avtale, hevd, alders tids bruk eller andre stiftelsesgrunnlag, jf. matrikkellova § 33 første ledd om at en oppmålingsforretning går ut på klarlegging og beskrivelse av en grense «i tråd med partane sine påstander», og annet ledd om at «tvil eller tvist» som ikke ryddes av veien, skal «markerast i kravet om matrikkelføring». 

Matrikkelen reflekterer således partenes enighet eller dokumenterer deres uenighet, men avgjør ikke en eventuell tvil eller tvist om eiendomsgrensene.  

Videre kan det foreligge situasjoner hvor det i sin tid er angitt korrekte grenser i matrikkelen, men som senere blir endret f.eks. ved avtale, hevd osv. Endringene vil være privatrettslig bindende selv om matrikkelen ikke endres tilsvarende. 

Selv om det ville vært klare fordeler ved et system som sikrer at matrikkel og underliggende privatrettslig forhold samsvarer, bygger dagens system likevel på at de privatrettslige forholdene er avgjørende mellom partene ved en grensetvist.

Matrikkelens bevisverdi

Selv om den underliggende avtalen eller rettigheten er avgjørende for grensefastsettelsen, kan opplysningene fra en oppmålingsforretning ha betydelig bevisverdi. 

I en eventuell tvist vil det gjerne foreligge en presumsjon for at de registrerte grensene er korrekte. I praksis betyr dette at bevisbyrden ofte vil ligge hos den som hevder at grensen går annerledes enn det matrikkelen viser. Bevisverdien er særlig sterk dersom grensen er et resultat av en nyere oppmålingsforretning hvor partene var enige og til stede.

Konklusjon

Juridisk sett må man skille mellom matrikkelens grenseopplysninger og de underliggende privatrettslige rettighetene. Føringen av eiendomsgrenser i matrikkelen er ikke rettsstiftende, og vil måtte vike dersom det kan føres bevis for at de privatrettslige grensene er annerledes som følge av avtale eller andre ervervsgrunnlag. 

Ved fastsettelsen av eiendomsgrensen kan man derfor ikke basere seg på matrikkelens opplysninger alene, men derimot foreta en helhetlig vurdering av samtlige bevis og opplysninger som angår grensen. Matrikkelen kan i denne sammenheng ha bevisverdi, bl.a. ved å dokumentere tidligere enighet eller tvist om grensen.