Hva er åpenhetsloven?
Åpenhetsloven trådte i kraft 01.07.2022, og er en lov som skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Loven er dermed en del av en internasjonal utvikling av næringslivets forpliktelser overfor sine omgivelser, og vil være en del av arbeidet med å møte FNs bærekraftsmål.
Hvem er omfattet av åpenhetsloven?
Loven omfatter større virksomheter som er hjemmehørende i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. Det er antatt at dette vil være mellom 8000-10.000 virksomheter i Norge.
Større virksomheter er enten de virksomhetene som omfattes av regnskapsloven § 1-5 om store foretak:
allmennaksjeselskaper,
regnskapspliktige hvis aksjer, andeler, grunnfondsbevis eller obligasjoner noteres på børs, autorisert markedsplass eller tilsvarende regulert marked i utlandet, eller
andre regnskapspliktige dersom det er fastsatt i forskrift gitt av departementet.
eller som på balansedagen overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:
salgsinntekt: 70 millioner kroner
balansesum: 35 millioner kroner
gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.
Etter loven skal morselskaper regnes som større virksomheter dersom vilkårene er oppfylt for mor- og datterselskaper sett som en enhet. Loven vil også gjelde for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til Norge etter norsk intern lovgivning.
Hva innebærer det å være omfattet av åpenhetsloven?
Loven pålegger de virksomhetene som er omfattet visse plikter. Dette er:
En plikt til å utføre aktsomhetsvurderinger, jf åpenhetsloven § 4
En plikt til å redegjøre for aktsomhetsvurdering, jf åpenhetsloven § 5
Enhver har rett på informasjon fra virksomheten, jf åpenhetsloven §§ 6 og 7
Opplysningsplikt, jf åpenhetsloven § 10.
Aktsomhetsvurderinger
Det at virksomhetene må utføre aktsomhetsvurderinger innebærer at:
ansvarligheten må forankres i virksomhetens retningslinjer
virksomheten må kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som virksomheten enten har forårsaket eller bidratt til, eller som er direkte knyttet til virksomhetens forretningsvirksomhet, produkter eller tjenester gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere
virksomheten må iverksette egnede tiltak for å stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser basert på virksomhetens prioriteringer og vurderinger etter punktet over
virksomheten må følge med på gjennomføring og resultater av tiltak som virksomheten har iverksatt
virksomheten må kommunisere med berørte interessenter og rettighetshavere om hvordan negative konsekvenser er håndtert
virksomheten må sørge for eller samarbeide om gjenoppretting og erstatning der dette er påkrevd.
Det er viktig å være bevisst at åpenhetsloven forutsetter at arbeidet med aktsomhetsvurderinger skal være kontinuerlig og dynamisk.
Redegjørelsesplikt
Redegjørelsesplikten innebærer at virksomheten skal offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene den har gjort. Redegjørelsen skal oppdateres og offentliggjøres innen 30. juni hvert år og ellers ved vesentlige endringer i virksomhetens risikovurderinger. Redegjørelsen skal gjøres lett tilgjengelig på virksomhetens nettsider, og kan inngå i redegjørelsen om samfunnsansvar etter regnskapsloven § 3-3 c. Virksomhetene skal i årsberetningen opplyse om hvor redegjørelsen er tilgjengelig. Åpenhetsloven angir hva redegjørelsen skal inneholde som et minimum:
en generell beskrivelse av virksomhetens organisering, driftsområde, retningslinjer og rutiner for å håndtere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold
opplysninger om faktiske negative konsekvenser og vesentlig risiko for negative konsekvenser som virksomheten har avdekket gjennom sine aktsomhetsvurderinger
opplysninger om tiltak som virksomheten har iverksatt eller planlegger å iverksette for å stanse faktiske negative konsekvenser eller begrense vesentlig risiko for negative konsekvenser, og resultatet eller forventede resultater av disse tiltakene
Informasjonsplikt
Enhver kan be om informasjon fra en virksomhet om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser. Dette omfatter både generell informasjon og informasjon knyttet til en særskilt vare eller tjeneste som virksomheten tilbyr. I visse tilfeller kan en virksomhet avslå et krav om innsyn.
Opplysningsplikt
Til slutt vil virksomheter som er omfattet av loven ha en plikt til å gi Forbrukertilsynet og Markedsrådet de opplysningene disse myndighetene krever for å kunne utføre sine gjøremål etter loven.
Hva kan ECIT Law bistå din virksomhet med?
ECIT Law tilbyr en startpakke for å sikre at virksomheter som er omfattet av åpenhetsloven oppfyller sine plikter. Vi har laget en startpakke for at virksomhetene kan komme i gang med arbeidet rundt åpenhetsloven.
Hva inneholder startpakken?
Startpakken koster kr. 7.500,- eks mva, og inneholder:
Maler
Maler for forankring av ansvarlighet i styret:
Mal for innkalling til styremøte med forslag til sak (sak til behandling)
Mal for protokoll fra styremøte med forslag til vedtak
Mal for utarbeidelse av retningslinjer
Mal for spørreskjema til leverandører
Maler for håndtering av informasjonsplikten, jf åpenhetsloven §§ 6 & 7:
Mal for svar før virksomheten er i mål med aktsomhetsvurderinger.
Mal for svar etter at virksomheten er i mål med aktsomhetsvurderinger.
Mal for svar for å avslå et informasjonskrav fra en informasjonssøker.
Kurs
En (1) times kurs med våre advokater med gjennomgang av virksomhetens plikter og spørsmål.
Kontakt oss:
Mathias T. Gebremichael
Partner/Advokat
Tlf: 467 90 069
E-post: mathias@ecitlaw.com
Comments